I høst begynte jeg med slektsgransking. Det kom av et ønske om å kjenne min egen slekt bedre enn jeg gjorde. Jeg hadde så vidt oversikt over mine oldeforeldres navn, men ikke mye mer enn det. Hvem var de egentlig, mine oldeforeldre – hvor kom de fra?
Slik startet et tidkrevende men veldig interessant prosjekt.
Jeg begynte med å opprette en bruker på geni.com – som er et samarbeidsprosjekt der du kan finne andre som jobber på personer i din slekt, og sånn sett spare tid. Eller ledes på villspor. Ofte er det slik at noen mener å ha funnet ut noe, og så adopterer andre det de har funnet ut, uten at det trenger å være rett. Det er nok en av de største snubletrådene – du tar informasjon for god fisk, uten at det er dokumenter, og da er du fort på vidvanke. Det første jeg lærte meg var at jeg få finne opptegnelser i kirkebøker etc, før jeg godtar annen informasjon jeg finner.
Digitalarkivet
Heldigvis er veldig mange kirkebøker scannet og lagt ut i Digitalarkivet. Noen av dem er til og med transkribert – men det er bare et fåtall av dem. Det er ingen vei utenom å lese gjennom sider på sider med snirkeskrift i kirkebøker. For å begrense hvor mange sider du må lese er det lurt å starte med å se om du kan finne noen av dine slektninger i noen av de transkriberte folketellingene. De finner du også på Digitalarkivet. De mest fullstendige av disse er
- 1801
- 1865
- 1910
Det finnes også andre folketellinger, men disse er mest fullstendige. Så begynn der. Når du skal lete i disse folketellingene er det viktig å huske at skrivemåte etc kan ha endret seg, og at fødselsår kan ha vært notert som ganske omtrentlige tall. Dermed er det viktig å bruke mulighetene som ligger i å bruke spesialtegn ved søk, se her.
Et eksempel:
Jeg har en forfar som het Kristoffer Arntsen. Han var fra Frei ved Kristiansund, og født før 1801. På den tiden vet jeg at Frei lå i Tingvoll prestegjeld. Dermed bør jeg kunne finne ham i folketellingen i 1801. Men navnet Kristoffer kan være stavet på mange måter: Kristopher, Christopher, Christoffer, Krestoffer eller Xstoffer. Jeg finner ham med dette søket:
Fornavnet inne holder sto
Etternavnet begynner på ar
Han er mann
Han er født på 1700-tallet
Resultat:
Da vet jeg en hel del interessant om Christopher Arentsen. At han ble født ca. 1786. At han ikke bodde sammen med foreldrene, men var «et opfostrings barn» og at han bodde på Øvre Fredøe gård. Da har jeg et godt utgangspunkt for å finne fødselsnotatet på ham i kirkeboken i 1786. Finner jeg det, så får jeg vite hvem far og mor var. Noen ganger bare hvem far var, men likevel.
Siden han bodde på Frei i 1801, tar jeg utgangspunkt i at han også var født der. Det trenger han ikke å ha vært, men det er i hvert fall lurt å starte med den antakelsen. For å se om det kan være enkelt, så bruker jeg først finn kilde i Digitalarkivet. Men dessverre er ikke kirkebøkene for Tingvoll transkribert.
Jeg går til seksjonen for scannede kirkebøker, og finner frem boken for Tingvoll for 1786. Det er en av de gamle som er en eneste lang kronologisk liste med opptegnelser. Andre kirkebøker er (heldigvis) delt opp i døpte, viede, begravede, konfirmerte og så videre. Men altså ikke denne, så da er det bare å begynne å lese. Jeg finner ham her:
Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Tingvoll, Ministerialbok nr. 586A06 (1776-1794), Kronologisk liste 1787, side 154-155.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16120&idx_id=16120&uid=ny&idx_side=-78
Der står det hva både far og mor heter, og også hva fadderne het. I tillegg står det at han «uægte», det vil si at foreldrene ikke var gift. På den tiden var det gjerne noe prestene både uthevet og understreket.
Når det gjelder navn er det viktig å huske at de gjerne tok etternavn etter gården de bodde på. Far til Christopher het Arent til fornavn, Christophersen til mellomnavn og Frej til etternavn. Det vil si at hans far igjen het Christopher og Arent bodde på gården Frej. Fra søket i folketellingen vet jeg at Christopher Arentsen i 1801 bodde på gården Øvre Fredøe (en gammel skrivemåte for Frei) som fosterbarn. Husfar på Øvre Fredøe i 1801 er en Michel Madsen – og han står jammen på fadder-listen også. Dermed har jeg en del å nøste i. Over til neste hovedkilde:
Bygdebøker
Bygdebøker er det skrevet mange av opp gjennom årene. De har ikke alltid korrekt informasjon, men de er en strålende kilde til å komme videre. Dermed skaffet jeg meg tilgang til Gards- og ættesoge for Frei, bind 1, der det står om gården Øvre Fredøe. Jeg lånte den via mitt lokale bibliotek. Jeg måtte vente noen uker, men så fikk jeg sms om at den var kommet. En annen mulighet er å se om bygdeboken du trenger ligger digitalisert på Nasjonalbiblioteket. Mange gjør det. Et tredje alternativ er å dra til Nasjonalbiblioteket ved Solli Plass. De har mange hyllemeter med bygdebøker.
Under gården Øvre Fredøe står følgende op Christophers opphav:
Kristoffer Arntson Frei fekk bykselbrev av Mikkel Madson Frei på eit stykke jord her den 20/6 1820. I festeseddelen blir han kalla Kristoffer Øien, men dette etternamnet kjem sikkert av at mannen alt må ha budd på plassen ei tid før han fekk festebrevet tinglese. Kristoffer var nemleg oppfostra på Øvre Frei, der faren Arnt Kristofferson var gardsdreng. Truleg var han av same folket, for da Nils Kristofferson Frei fekk garden ved testamente heiter det at han var av ætta på begge sider.
Jeg har ennå ikke funnet verken Arent Christophersen eller Marit Rolfsdatter i kirkebøkene, men det er nok fordi jeg ikke har lett godt nok.
Jeg har ellers fått mye hjelp fra velvillige hjelpere på
Der kan du få hjelp til alt fra tyding av kirkebøker til oppslag i bygdebøker og eller informasjon som noen har om de du leter etter. Du må ikke være medlem av DIS for å bruke forumet, men du må registrere deg som bruker. Og om du stiller spørsmål, pass på at du legger ved så mye informasjon som du kan slik at folk ikke leter etter informasjon du allerede har.
Det er utrolig hvor raskt de svarer og hva de garvede slektsforskerne klarer å finne ut. Men prøv selv først, en god stund. Spør bare om du overhode ikke kommer videre. Slektsgranskning er tidskrevende, men slik må det være. At det ligger så mye gratis tilgjengelig digitalt er en gave til det norske folk. I Sverige er det f.eks. ikke gratis. Der må du betale, og det må du også på f.eks. Ancestry.com.
Søkedatabasen Familysearch.org
Dette er et søkested med mange muligheter, og det er gratis. For en del tiår siden avfotograferte mormonerne mange kirkebøker som de har transkribert etter beste evne. Det er et glimrende sted og starte, men informasjonen der må sjekkes mot originalkilde. Noe er nok lost in translation i transkriberingen. Men finner du interessante kandidater der, så vet du mye mer om hvor du skal begynne å lete, og det sparer deg for mye tid.
Andre kilder
Noen ganger kommer du ikke lenger med Digitalarkivet. Noen kirkebøker er ikke scannet. Det kan være du trenger annen informasjon som ikke ligger der, som for eksempel skifter. Da finnes det også et eget forum på digitalarkivets sider. Der skal det gå an å spørre de ulike statsarkivene og få svar. Men foreløpig har ikke Statsarkivet i Trondheim svart meg. Jeg tror kanskje jeg får ringe dem.
Hva har jeg funnet ut?
- Jeg har funnet ut mye om mine forfedre og –mødre. Jeg har funnet ut at de for det meste levde som bønder, fiskere og husmenn på Nordmøre.
- Jeg har funnet ut at mange av dem fikk «uægte» barn, og at en av mine formødre, Rebecca, til og med måtte stå i gapestokk for den, utenfor Hopen-kirken på Smøla.
For dette brotet på det 6. bodet måtte Rebekka stå i gapestokken utanfor Hopakyrkja. I samband med dette skriv sokneprest Aarøe i kyrkjeboka:
‘Rebecca Pedersd: Hopen, der udstod Kirchens Diciplin for begangne leiermaal, da hun udlagde Syndvis Mognsøn fra Tronhiem til barnefader, og tillige Lars Olsøn Rostvold, som den der hafde og haft legemlig omgiængelse med hende tillige’. - Jeg har funnet ut at etternavnet mitt kom inn via spinnesiden ved at Ales var eneste barn som levde opp på den gården.
- Jeg har funnet ut at jeg har flere slektninger som har utvandret til USA, blant annet min grandonkel Isak som jeg skrev om her på bloggen.
- Jeg har en forfar der mor døde rett etter at han ble født. Far emigrerte til Amerika og etterlot seg 3 barn i fostring hos tre forskjellige slektninger.
- Søskenbarngifting var ikke uvanlig på 1700- og 1800-tallet.
- Jeg har funnet ut at mange hadde barn som døde. Blant annet mine oldeforeldre som hadde 6 gutter og 1 jente. 3 av guttene døde i tuberkulose og spanskesyke.
- Jeg har funnet ut av det var mange som døde da de rodde til og fra kirken på Edøy. Blant annet nesten en hel storfamilie på 1700-tallet.
- Jeg har komplett oversikt over mine aner til og med tipp-tipp oldeforeldre (til slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet) og lenger tilbake på ganske store deler av treet.
Og det er fortsatt mye jeg vil finne ut av. Dette er nok en hobby som aldri tar slutt!
Det jeg ikke har funnet er fyrrige sør-europeiske klippfiskkjøpere eller en bevist link til konger eller riddere. Og det er jo ikke poenget heller. Det som er spennende er å sette sammen biter med informasjon til du kan danne deg et bilde av hvem de var og hvordan de levde. Noen av den har jeg heldigvis bokstavelig talt bilder av. Så jeg har fått meg anegalleri i gangen:
Hver gang jeg går forbi bildene tenker jeg litt over hvem de var. Og lager meg historier om dem basert på den informasjonen har faktisk har. Jeg vil aldri få vite hvordan de hadde det og hvem de var, men jeg kan forestille meg mye. Basert på informasjon og fantasi.
Det er det som er spennende med slektsgransking. Ikke det å lete etter konger og riddere, men å få innsikt i vanlige menneskers liv. Vanlige mennesker, som har bidratt til at jeg er den jeg er.
